Mange tror kanskje at det er stille nede i havdypet. Fisk og hval lager lyd, men også andre dyr er avhengig av lyder. En art som kalles pistolreke (Alpheidae) konkurrerer med spermhval om å være blant de mest høylytte dyrene i havet. Andre lyder som bidrar til det naturlige støynivået i havet er vind, nedbør, bølger, turbulens, isdekke og mange marine livsformer. 

Kalver et isfjell i Antarktis, kan du høre det med en undervannsmikrofon nesten hvor som helst på jorda. Du kan lese litt om vindkraft til havs og lyd i denne artikkelen fra Havforskningsinstituttet.

Lyd i luft beveger seg med en gjennomsnittshastighet på 343 meter per sekund, mens lyd i vann beveger seg hele 1500 meter per sekund, altså 4,5 ganger raskere! Men dessverre er svaret egentlig ikke fullt så enkelt. Lydhastigheten i havet har ikke en konstant verdi. Det varierer med noen få prosent fra sted til sted, årstid til årstid, morgen til kveld og med vanndybde. Selv om variasjonene i lydhastigheten ikke er store, har de viktige effekter på hvordan lyden beveger seg i havet.

Skipstrafikk er den største kilden til den menneskeskapte støyen som skapes i det marine miljøet. I dag er det ca. 100 000 skip i trafikk på havet, tallet går litt opp og ned ettersom nye skip bygges og gamle vrakes. Støy fra mennesker i havet øker kraftig med økende aktivitet fra industri og shipping. 

Andre menneskeskapte kilder til havstøy er seismisk utforskning, militære sonarer og industrielle operasjoner. 

En seismikk luftkanon har et lydtrykk på over 200 dB som sendes ned til havbunnen og så leses resultatet med hydrofoner. Dette kan forårsake skade, desorientering og død for marine dyr. Disse undersøkelsene, kombinert med skipsfarten, utgjør en stor del av støyen i havene. 

Det er grunn til bekymringer over effekten av menneskeskapt støy på marint liv. Det kan være at dyrene flytter seg til andre steder der det er mindre støy, men også hørselsskade hos sjøpattedyr forårsaket av høyintensive lydbølger fra seismisk utforskning og militære sonarsystemer.

Mennesker kan iverksette tiltak for å redusere lydforurensning i havet, for eksempel ved å bruke boblegardiner. En boblegardin er et system som slipper ut bobler i vannet for å skape en barriere som demper støy, og dermed beskytter marine miljøer mot akustiske forstyrrelser.

Containerskip er en av de store støykildene under vann. 20 % redusert hastighet på skipstrafikken reduserer lyden med 66%. Og sjansen for at et skip kolliderer med en hval minsker med 78%!

Nettstedet Discovery of Sound in the Sea er en stor resurs om du vil vite mer om lyden i havet. Der kan du lese om forskning på lyd i marine miljøer. Siden inneholder artikler om lydens vitenskap, dens påvirkning på mennesker og dyr. Du kan også finne et lydgalleri med en mengde lydeksempel av dyrelyder, lyder fra naturen og menneskeskapte lyder. Du kan også lese om teknologier som brukes for å dokumentere lyd brukt i havforskning og se intervjuer med forskere. Nettsiden er utviklet av University of Rhode Island og er kun på engelsk.

Les mer her

Podcasten “The Sound Aquatic Show” handler om lyden i havet. De forteller blant annet hvordan lyden i havet forandret seg og at det ble “stille” i havet under pandemien. 

Podcasten finner du her.

Her er en artikkel fra Havforskningsinstituttet om oppdagelsen av lyduniverset under vann:
Andre verdenskrig gjorde at vi for alvor oppdaget den naturlige lyden i havet

Målet med prosjektet Renere Havn Bergen er å hindre spredning av miljøgifter. Vi skal sørge for at den forurensede sjøbunnen ikke utgjør noen fare for mennesker eller miljø. Dette gjør vi ved å fjerne skrot og forurensede masser, og deretter legge ut ny og ren sjøbunn.

Vågen: tidligst oppstart i 2027

• Her fjernes kontinuerlig enorme mengder tomflasker, sparkesykler og skrot fra byen.
• Vi vil fjerne 16.000 m3 forurenset sjøbunn.
• Vi vil legge til 100.000 m3 ny sjøbunn, og 30.000 m3 med erosjonssikring for å beskytte den.

Store Lungegårdsvannet: ny sjøbunn i 2024

• 84 tonn skrot er fjernet fra sjøbunnen.
• 352 tonn forurensede masser er fjernet og levert til godkjent deponi.
• 117.000 m3 ny sjøbunn av sand og stein er lagt ut.

Puddefjorden: ny sjøbunn i 2018

• 132 tonn skrot er ryddet.
• 10.000 tonn forurensede masser er fjernet.
• 220.000 m³ ny sjøbunn av tunnelboremaskinmasser fra Ulriken er lagt ut, pluss 1.500 m³ stein for å beskytte den

Les mer om Renere havn her

I 2018, ett år etter ny sjøbunn er lagt ut i testfeltet i Store Lungegårdsvannet ved Floridabukten, er det dokumentert levende flyndre på havbunnen!

Torskehannen både “synger” og “danser” for å få hunnens oppmerksomhet i gytesesongen. Og det er størrelsen som betyr noe. Huntorsken svømmer inn i territoriet til en hann og legger seg på bunnen. Da begynner han å lage lyd og danse, og finnene erigeres samtidig som han vifter med dem. Blir hun fornøyd svømmer hun opp mot hannen og viser magen. Hannen vil da låse finnene fast til hennes og presser henne opp mot overflaten der hun slipper løs eggene og han sin melke.

Det finnes tre typer bunntråler; fisketrål, reketrål og snurrevad. Disse har stor påvirkning på bunnsedimenter og bunnsamfunn. Trålene er store nett med dører som kan veie flere tonn. Nettene er store som en fotballbane, men kan også være mye større. Det er forbudt å fiske med bunnredskaper i mange områder langs kysten, mange mener at det skal totalforbys.

Flytende vindturbiner festes med store kjeder til havbunn. Havforskningsinstituttet forsker nå på hvilke konsekvenser disse installasjonene kan ha på det marine miljøet. Det behøver ikke bare være negativt, disse kan også skape grobunn for nye habitat av liv.

Man banker ned fundamenter i havbunn for bunnfaste vindmøller og andre konstruksjoner under vann. Lyden fra dette kan vært slag være over 200dB. Med boblegardiner kan denne lyden dempes med 20-30 dB. 

LoVe Ocean er et havobservatorium som gir kontinuerlig informasjon i nær sanntid om dyre- og plantelivet samt havmiljøet utenfor Lofoten-Vesterålen. Her overovervåkes blant annet vandringen av økologisk og kommersielt viktige fiskebestander som skrei og norsk vårgytende sild. I tillegg registreres viktige klimaparametere samt menneskelig påvirkning, slik som forurensning og menneskeskapt støy. Innovasjon er kjernen i LoVe Ocean. Deres installasjoner gir et realistisk testmiljø for nye teknologier, hvor sensorer overvåkes i nær sanntid.

Les mer om LoVe her.

Kaldtvannskoraller er filtrerende organismer som fanger små matpartikler fra vannet. Øyekorallene (Desmophyllum pertusum) er den eneste korallen i Norge som bygger rev. Andre koraller som sjøtre og bambuskorall kan danne tette korallskoger.

Norge har verdens høyeste tetthet av kaldtvannskorallrev, inkludert et av de lengste sammenhengende revområdene, lik korallrevene utenfor Australia. Dette ligger på kontinentalsokkelkanten vest for Røst. Røstrevet strekker seg over omtrent 45 km.

Bambuskorallen er kun observert i Norge, den er ikke blitt funnet i andre farvann.

Pistolreken (Snapping Shrimp) er en av de mest høylytte dyrene i havet. Den ene kloen er mye større en den andre og når de knipser med den kan lydtrykket være så stort at de dreper småfisk.
Om den mister knipsekloen vil den andre vokse ut og erstatte den tapte kloen. Og så vokser det ut en ny liten klo der den andre ble borte. 

ÆGIR6000 er en ROV (Remotely Operated Vehicle) som opereres fra forskningsskipene G.O. Sars og “Kronprins Haakon”.  Den kan senkes ned til 6000 meters dyp og kan utforske, samle inn prøver og utplassere instrumenter i dyphavsstudieområder.

Innen dyphavsforskningen i norskehavet er Ægir6000 det primære verktøyet. Den kan også utføre installasjoner og vedlikeholde havbunnsobservatorier. 

(Foto: Sven Le Moine Bauer, Center for Deep Sea Recearch, UiB)

Black Smokers eller hydrotermale skorsteiner bygges av 300-400 grader vann som er varmet opp av magmaen og tar med seg mineraler som bygger skorsteinene. Funnene av Black Smokers i Barentsentshavet er av stor vitenskapelig inteteresse på grunn av det de særegne artene som lever her. Enkelte organismer får energi fra kjemiske reaksjoner, såkalt kjemosyntese heller enn sollys (fotosyntese). Her finnes det også verdifulle mineeraler som kobber, sink, og mangan. Det er derfor stor interesse å få undersøkt hvordan disse mineralene kan forvaltes på en forsvarlig måte og samtidig bevare det biologiske mangfoldet.

(Senter for dyphavsforskning, UiB)

Dyphavssjøfjæren (Umbellula encrinus) er en del av den spektakulære dyphavsfaunaen som blant annet MAREANO har kartlagt de senere årene. Den lever på dypt vann, 700 meter og dypere og kan bli over to meter høy og lever opptil 70 år. Ingen andre dyr på vår dyphavsbunn blir så store som disse, så synet av dem er derfor ganske imponerende.

(Foto: Rolf B. Pedersen, Senter for dyphavsforskning, UiB)

Dyphavet fremstår tilsynelatende flatt og øde. Men kanskje er de ikke så øde likevel? Blekkspurten Dumbo er et eksempel på en art som lever under de ekstreme forholdene på dyphavet. Den er oppkalt etter elefanten Dumbo på grunn av de store «ørene» på siden av hodet som den bruker til å bevege seg i vannet. Dumbo er svært nysgjerrig på undervannsrobotene og dukker ofte opp for å inspisere mens forskerne filmer!

(Senter for dyphavsforskning, UiB)

Selv i dyphavet er det ikke totalt mørke, til tross for mangelen på sollys. 70% av livet i havdypet skaper faktisk sitt eget lys, noe vi kaller for bioluminescens. Maneter, fisker, blekksprut, krepsdyr og visse planktonarter. Marine organismer bruker bioluminescens til vitale livsviktige funksjoner som forsvar og for reproduksjon.

(Foto: Alexandre Jan, Michael Sars Centre)

Biomasse refererer til den totale massen av levende organismer i et gitt område eller økosystem. I havet inkluderer dette marint liv som fisk, plankton og andre skapninger. Den vertikale migrasjonen, at dyrene og organismene beveger seg opp og ned i vannsøylen, involverer milliarder av metriske tonn biomasse som beveger seg opp og ned daglig. Det har stor betydelse for karbonkretsløpet og næringsfordelingen i havet.

Hvaler kommuniserer med hverandre over lange avstander. De er også svært glad i å synge, og synger gjerne i kor! Hvaler har også dialekter (akkurat som oss mennesker!). Hvalsang er en av de mest komplekse lydene vi finner i dyreriket. De bruker lyd både for kommunikasjon og for ekko-lokalisering

Spermhvalen er den største av tannhvalene. I Norskehavet finnes det omtrent 6.000 spermhvaler, det er utelukkende hanndyr som kommer til Norge. Når de trenger en lur tar de dypt åndedrag før de dykker 15-20 meter ned og arrangerer seg i vertikale mønstre. Der kan de sove i 1-1,5 time. Deres karakteristiske klikkelyder er hørbare over lange avstander og avslører deres avanserte «språk». Dette vitner om sosial interaksjon og gir innsikt i orientering og hvordan de finner mat.

Forskere holder nå på med å analysere spermhvalens lyder med kunstig inteligens, kanskje vi en dag kan forstå hva de snakker om.

Knølhvalene blir 15–17 meter lange. Hunnen får én unge hvert annet til tredje år. Drektighetsperioden er 11,5 måneder, og kalvene er 4–4,5 meter ved fødselen. I 1970 kom albumet Songs of the Humpback Whale ut og verden fikk for første gang høre hvalsang. Albumet solgte tre ganger platina og var en av grunnene til at motstanden mot hvalfangst fikk et stort gjennomslag på 70-tallet. Kommersiell hvalfangst ble forbudt i 1986.

Blåhvalen, verdens største dyr, kan måle over 33 meter og veie opptil 190 tonn. Levealderen er noe usikker, men de kan leve opp mot 100 år. Disse hvalene finnes i alle verdenshav, men er sjeldne. I norske farvann observeres de ofte om sommeren ved Jan Mayen og vest for Spitsbergen. Det anslås at det finnes rundt 1000 blåhvaler i Nord-Atlanteren, og bestandstrenden er positiv.

Vind på havet er som regel mye kraftigere enn på land, da det på havet ikke finnes like mange hindringer i luften (slik som fjell og trær). Dette gjør at vindkraft på havet er mye mer effektivt enn på land, havvind er derfor av økende interesse i utvinningen av fornybar energi. Men havvind har også konsesekvenser for livet i havet. Derfor arbeider blant annet forskerne på Havforskningsinstituttet med et stort prosjekt for å finne ut av dette.

Fisket etter sild, særlig norsk vårgytende sild (storsild, vårsild, fetsild og småsild), har historisk vært det viktigste norske fisket. Sild er kjent for å kunne legge tusenvis av egg hver sesong. Faktisk kan en sild gyte opptil 90.000 egg! Et sildeegg har en diameter på 1,2 millimeter. Hvis man kunne legge alle sildeggene som gytes under ett år ved siden av hverandre ville dette tilsvare 540 millioner kilometer. Dette er nesten fire ganger avstanden til solen!