Plastverk er lastverk

Et hav av søppel som dreper dyrelivet

Hvert eneste minutt ender minst 15 tonn med ny plast opp i havet! Og mengden bare øker for hvert år. Dersom utviklingen fortsetter, vil vekten av plast i havet overstige vekten av fisk innen 2050. Hele 80 prosent av søppelet som havner i havet kommer fra land; plastposer, sigarettsneiper, plastflasker, enorme mengder plastemballasje og mye annet. For stadig flere dyr er plast en direkte dødsårsak. Ettersom tiden går, brytes plasten opp i stadig mindre biter, og ender opp som mikroplast. Dette er veldig små, nesten usynlige plastbiter. De er minst like skadelige som den store plasten, og nesten helt umulig å rydde opp når de først er endt opp i havet.

Akvariet var tidlig ute med å dele kunnskap

Akvariet i Bergen har siden 2016 arbeidet aktivt med bevisstgjøring rundt problematikken med plast i havet, blant annet gjennom satsingene ”Hav av søppel2 og “Plastbyen” Akvariet har blitt fylt med plast og annet avfall for å vise hvor ille det faktisk er, og man har fått barn og unge til å lage hele byer av plast de har funnet langs strendene i nærmiljøet. For mange har dette vært en øyeåpner.

Det meste ligger på havets bunn

– Parallellt med at Akvariet har satt fokus på disse tingene, gjorde hvalen som i 2017 ble funnet med 30 plastposer i magen utenfor Sotra inntrykk på mange. Dette har ført til en rekke strandryddeaksjoner langs hele kysten, og har vært utrolig positivt. Utfordringen er imidlertid at det kun er 15% av avfallet som skylles inn over strendene våre. På det åpne havet samler plasten seg i gedigne flytende øyer, mens hele 70% av plastavfallet havner på havbunnen. Dette er kritisk, for mye av plasten på havbunnen inneholder miljøgifter som spises av yngel og småkryp, og giften finner etterhvert veien fra bunnen og opp mot overflaten ved at fiskene spiser hverandre. Slik får også vi mennesker i oss mye miljøgifter fra plasten på havbunnen, forklarer Natalie Steinfeldt ved Akvariet i Bergen.

Akvariet er opptatt av å dele av sin kunnskap med de besøkende, for det er nemlig mulig å gjøre noe med problemene, om alle er med og bidrar.

Sammen kan vi gjøre en forskjell

– Det viktigste vi kan gjøre er å bevisstgjøre publikum om hvor viktig det er at alle bidrar til å redusere plastforsøplingen. Og det gjelder ikke bare langs strendene. Hvis hver og en blir bevisste på å kjøpe mindre unødvendig plast, kaste plastavfall på en skikkelig måte, og samtidig plukke opp søppel man finner i naturen, så vil situasjonen faktisk kunne bedres dramatisk. Vi må slutte å kaste engangslinser og q-tips i toalettet, og kan også bli mer bevisste på hvilke klær vi bruker. Både fleece-gensere og mengder av treningstøy inneholder for eksempel mikroplast, sier Steinfeldt.
 

Våre dyrs slektninger i fjord og hav sliter

Dyrene og fiskene som lever på Akvariet er skånet for plastproblematikken, men slektningene deres i fjord og hav sliter. Dette er noe av grunnen til at Akvariet anser det som en del av sitt samfunnsansvar, og noe vi tar på alvor. Plastfokuset begrenses derfor ikke til egne prosjekter og utstillinger, men gjennomsyrer hele Akvariet.

– Under fôringene viser sjøløven Amy for barna at det er morsomt å plukke søppel. Flere av akvariene har fokus på utfordringene, veggene er fulle av nyttig informasjon, kaféen har kuttet salg av slush og drikkevarer som krever plastsugerør, og Akvariet sorterer selvsagt plastavfallet sitt så godt det lar seg gjøre, forklarer Steinfeldt.
 

LæreLyst med sjøløven Amy