Vassdrag er viktige livsårer i naturen. Nå er rennende vann som naturtype klassifisert som truet. Mer enn 70% av jordens landoverflate er vesentlig endret på grunn av vår aktivitet. Ferskvannssystemer er spesielt utsatt. Hva kan vi gjøre for å ordne dette og unngå det i fremtiden?

Hva er et vassdrag?

Et vassdrag er et sammenhengende system av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørfelt. Størrelsen beregnes fra utspringet i skog og fjell, helt ned til et felles utløp i havet, en innsjø eller en større elv.

Glomma er et eksempel på vassdrag i Norge. Det er også vårt største med nedbørfelt på 41.917m2. Til sammenligning er Amazonas i Sør-Amerika verdens største med 6.144.727 m2.

I Norge har vi omtrent 4000 vassdrag. Det er mye, og vi må ta like godt vare på alle disse. 

Mennesker er helt avhengig av tilgang på ferskvann for å overleve. Vi drikker det selvsagt, men mesteparten av vannet går til jordbruk og industri. I tillegg brukes vannet til å lage fornybar energi, til transport og som områder for menneskelig rekreasjon. Altså at vi bader, fisker, går på tur og generelt nyter naturen. På toppen av alt dette er vassdragene våre viktige økosystemer som former landskapet, flytter sedimenter og er hjem til et rikt plante- og dyreliv.

Hvordan står det til med vassdragene?

Menneskene kan påvirke hvordan vassdrag har det. Helsen deres, kan vi kalle det. Siden vassdrag formes av regn som faller på land, vil det vi gjør i dagliglivet ha direkte påvirkning. Dette er eksempler på utfordringer forårsaket av mennesker.

• Lokal forurensing
• Sur nedbør
• Fjerning av kantvegetasjon
• Bekkelukking (bekker som legges i rør under overflaten)
• Rømming fra fiskeoppdrett
• Fremmede arter
• Flomvoller
• Kanalisering og utretting
• Inngrep fra kraftproduksjon

På vår nye utstilling om vassdraget kan du lære mer om disse problemene, og hvordan det jobbes for å løse dem. I tillegg blir det selvsagt også veldig gøy.

- Det nye utstillingsområdet skal være et fabelaktig kjekt område for alle – spesielt små barn. Elementer i dette er vannpåfylling til elveakvariet gjennom et gjennomsiktig akrylrør med en diameter på 60 cm, en hule hvor man kan krype inn under elven og ikke minst at man kan stikke hodet opp i elven og sjekke «ka det går i». Det er også en bro som man kan løpe over og snike seg gjennom et rør under.

Her kjøper du billett for å se utstillingen om vassdrag.

Hvilke dyr lever i norske vassdrag?

Dyrelivet er rikt og ikke minst ganske spesielt. Dette er noen av dyrene du kan se i norske vassdrag, og kanskje de med de kuleste navnene.

• Blæresnegl
• Fåbørstemark
• Gråsugge
• Skivesnegl
• Buksvømmer
• Storsalamander
• Libellnymfe
• Vannkalv
• Buttsnutefrosk

Noen av fiskene i vassdrag er ørret, mort, gjedde, laks og abbor. I tillegg kan du finne planter som myrull, bregner, ormetegl, nøkkerose og dunkjevle. Vi skal heller ikke glemme alle dyr og fugler som lever tett på vassdragene, og i stor grad er avhengig av sunne vassdrag for å finne mat og drikke.

Ganske eksotisk egentlig, og i hvert fall veldig spennende å utforske. Å ta vare på dette utrolige mangfoldet er noe vi alle bør være med på.

Hvordan kan vi påvirke?

Kan vi fikse naturen? Ja – det kan vi faktisk. Når vi skal hjelpe naturen bruker vi to begrep for å forklare arbeidet vi gjør; naturrestaurering og habitatforbedrende tiltak.

Hjelper dugnad?

Dugnad hjelper defintivit. Mye av arbeidet som gjøres med vern og restaurering av vassdrag styres av frivillige. Hvis du vil hjelpe til kan du sjekke om det finnes lokale krefter som jobber med vassdrag i ditt område. Men du er ikke nødt til å jobbe frivillig for å gjøre en innsats. Hverdagsproblemer forårsaket av mennesker har ofte en hverdagsløsning. Det er ting i ditt daglige liv som aktivt vil hjelpe på tilstanden til vassdragene våre.

Ikke hiv avfall i naturen, husk at overvann havner i elven, sjekk fargen og vær litt detektiv hvis du ser noe rart i elven din.

Føre-var er en fin måte å tenke på når det kommer til miljø. Ikke la problemer utvikle seg. Ha gode vaner hele tiden i alt du gjør, så slipper vi å måtte fikse på ting etterpå. Men i den nærmeste tiden som kommer må vi mennesker gjøre en ekstra innsats med å fikse ting fordi vi ikke har vært så veldig flinke før. Et godt eksempel på dette er Apeltunvassdraget her i Bergen. Der har frivillige jobbet målrettet over lang tid for å ta vare på en viktige del av den lokale naturen.

Dette er tiåret for å fikse natur og selv om vi har mange vassdrag som fungerer som de skal, har vi nok av utfordringer her hjemme også. Fremover vil det bli mer vann i vassdragene våre, for å fremtidssikre Norge trenger vi fungerende vassdrag. En av de viktigste tingene å lykkes med da er å gi vassdragene nok plass. Og at de går oppå bakken, ikke under. 

- Utstillingen skal skape lærelyst og formidle kunnskap om hvordan det står til med vassdrag i Norge, hva som gjøres for å bedre situasjonen, hva du kan gjøre selv og hva vi kan gjøre annerledes fremover for å unngå at vi ødelegger elver og innsjøer. Det viktigste vi håper at gjester sitter igjen med er at naturen må få bedre plass, at vi kan fikse gårsdagens tabber og ikke minst at det er vel verdt innsatsen! Et velfungerende vassdrag vedlikeholder seg selv, er hjem til en rekke dyre- og plantearter, fikser flomvann, gir oss drikkevann og ikke minst muligheter til fisking, bading og fantastiske naturopplevelser.

Er du klar til å bidra?

Takk til våre samarbeidspartnere

Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Agenda Vestlandet, Oluf Bjørneseth og Hustru Marie Bjørneseth Født Knudsens Fond Til Bergen Bys Vel. 

Utstillingen er utviklet i samarbeid med fagspesialister fra NORCE LFI. Steinerskolen på Skjold bidro med erfaringer fra restaureringsarbeidet i Apeltunelven. Statsforvalter, fylkeskommune og kommune har også bidratt med faglige innspill.