Europeisk oter (Lutra)

SEMI-AKVATISK

Europeisk oter er et semi-akvatisk rovpattedyr i mårfamilien. Det betyr at de lever delvis i vann og delvis på land. I Norge finnes Europeisk otere over hele landet, men det finnes flest i kyststrøkene fra Midt- Norge og nordover. De greier seg også fint ved vann og vassdrag i innlandet, og av og til kan man til og med treffe dem høyt til fjells. 
 

MEST AKTIV I SKUMRINGEN

Europeisk otere er hovedsakelig solitære og mest aktiv i skumringen eller om natten på grunn av menneskelig forstyrrelse. De har en aktivitetssyklus gjennom døgnet med ca. 30% aktivitet og 70% hvile. Anatomien er tilpasset svært våte forhold. Blant annet kan neseborene og ørene lukkes under dykking og øynene, ørene og nesen plassert linjert på toppen av hode, slik at den kan høre, se og lukte alt om foregår over vannoverflaten, samtidig som den skjuler hele kroppen under vann. Pelsen er vannavstøtende, og en av de tetteste pelsene i hele dyreriket med opptil 100 000 hår per cm2. Arten kan dykke i opptil 5 minutter av gangen. 
 

FIENDER

Europeisk oter har få naturlige fiender. Det er menneskelig aktivitet som fører til at de i noen områder er truet. De største truslene mot oteren er påkjørsler, bifangst og miljøgifter. Ulovlig jakt er fortsatt et problem i mange området. 

FAKTA OM ARTEN

Utbredelse: Arten er vidt utbredt, og finnes kyst til kyst i Atlanterhavet, Stillehavet, Barentshavet og i Det Indiske Hav 

Størrelse hann: Kroppslengde 57 – 85 cm, vekt 7-12 kg.

Størrelse hunn: Kroppslengde 55 – 80 cm, vekt 4-8 kg.
Diett: Europeisk oter spiser en rekke ulike dyr; reptiler, amfibier, fugler, små pattedyr, akvatiske insekter og krepsdyr, men fisk utgjør som oftest ca. 70% av dietten.

Levested: Kystnære strøk med tilgang til ferskvann. 

Vernestatus: Oppdatering november 2021: Oter er nå ute av rødlisten til IUCN (The International Union for Conservation of Nature). Oter har gått fra kategorien nær truet til livskraftig.
 

HABITAT

Da Akvariet tok inn oterne her, startet arbeidet med å bygge et best mulig habitat til dyrene våre. De er smidige, sterke, eventyrlystne og trenger et variert miljø som de kan utforske. Derfor er habitatet utformet med flere skjulesteder, steinrøyser, tre-stubber, en bekk og til og med en liten båt. Det er en saltvannsdam de kan dykke i og kanskje finner de en krabbe på bunnen? I ferskvannsbassenget kan de stelle pelsen sin og huset deres har innlagt varme slik at de kan holde seg varm og tørr på sure vinternetter. 

Ser du dem ikke, så ligger de sikkert i en av sine mange redeplasser eller de er ute og leker.