Tareskogen

De vanligste artene man finner i tareskogen: Krabber, sjøstjerner, torsk, lyr, sei og småfisk.

Tare: Tare er betegnelsen på de store tangartene som finnes i den ytre delen av strandsonen. Systematisk hører tarene til brunalgene. Noen av de største algeartene er fingertare, stortare, sukkertare, draugtare og butare, som alle er vanlige i Norge.
På grunt, klart og næringsrikt vann kan noen av artene danner såkalte tareskoger. De finnes i tempererte og polare strøk, og vokser som regel på hard bunn i grunt vann. Langs norskekysten finner en som regel tareskog ned til en dybde på 20 m, avhengig av lysnivået. 

Tareskogene har stor økologisk betydning. De kan kalles havets regnskog og er anerkjent som en av de mest produktive og dynamiske økosystemer på jorden. Et bredt spekter av livet i havet bruker tareskogen for beskyttelse eller mat, inkludert fisk og virvelløse dyr som reker, snegler, børstemark og slangestjerner.  

Tareskogene har vært viktig for menneskets eksistens i tusenvis av år. I Norge idag høstes det årlig vel 150.000 tonn stortare og 15.000 tonn grisetang til produksjon av alginat og tangmel.Selv om tang og tare er svært næringsrikt spiser vi lite av dette i Norge. I Asia derimot er vekster fra sjøen en vanlig del av maten.