Rognkjeks/Rognkall (Cyclopterus lumpus)
Rognkjeksen er ettertraktet på grunn av rogna og fordi den kan brukes som rensefisk for å bekjempe infeksjoner av lakselus i oppdrettsanlegg.
Rognkjeks er en benfiskart i rognkjeksfamilien som er vanlig langs norskekysten. Hannen kalles rognkall og hunnen kalles rognkjeks. Rognkjeksen har en klumpete og rund form med syv rekker med beinknuter på kroppssidene og langs buken. Den har en kraftig sugeskive på buken som den bruker til å feste seg til steiner eller andre overflater. Rognkjeksen kan bli mellom 30-50 cm lang og opp til 5 kg. Hannfisken vokter eggene med livet som innsats til de klekker.
FAKTA OM ARTEN
Utbredelse: Rognkjeksen er utbredt på begge sider av Nord- Atlanteren, inkludert Østersjøen, og er vanlig langs hele norskekysten.
Diett: Rognkjeksen lever av plankton, men er også en av få fisker i våre farvann som spiser maneter.
Levested: De lever frittsvømmende i havet store deler av livet. Rognkjeksen lever vanligvis på dypt vann om vinteren, men vandrer inn på grunnere vann om sommeren, primært for å gyte.
Vernestatus: Rognkjeksen er klassifisert som livskraftig i den norske rødlisten fra 2021
