Sjøpølse (Class Holothuroidea)
Sjøpølsen bedrer havets helse. Siden sjøpølsen renser sjøbunnen for gjørme og slam er de viktige for å opprettholde balansen i havets økosystem.
Sjøpølser, en klasse av pigghuder. Det finnes omtrent 30 forskjellige arter av sjøpølser i Norge. De fleste av artene er små, gravende sjøpølser som lever på dypt vann, men både brunpølse og rødpølse kan finnes på grunt vann og er derfor de artene folk vanligvis kommer i kontakt med. De har pølseformet kropp uten fast skjelett, men med spredte kalklegemer i den tykke lærhuden, og med en kraftig hudmuskelsekk innenfor. De har fangarmer rundt munnåpningen. Sjøpølsen blir typisk 10 til 30 cm i lengde, mens rødpølsen kan bli opptil 0,5 meter lang.
Sjøpølser har en særegen regenerasjonsevne. Ved sterk irritasjon eller under ugunstige forhold kvitter dyret seg med størstedelen av tarmen og de andre innvollene, som kan spises av angriperen. Sjøpølsen overlever da de tapte delene nydannes.
FAKTA OM ARTEN
Utbredelse og levested: Klassen omfatter ca. 1200 nålevendle arter på verdensbasis, og 31 arter er kjent fra Norge. De ble tidliger delt inn i tre underklasser, men etter nyere systematikk blir de delt inn i fem ordener. Langs norskekysten er den læraktige brunpølsen alminnelig på grunt vann. På dypere vann med bløt bunn får rekefiskerne ofte den tykkhudede, grålig-røde Mesothuria intestinalis og den mursteinsrøde rødpølsen. I Malaysia fiskes det store mengder av de såkalte trepang-artene, som spises i store deler av Øst-Asia.
Diet: Sjøpølsen lever av plankton eller organisk avfall på bunnen.
Vernestatus: Tre arter av sjøpølse er rødlistet for første gang. De tre artene lever i Stillehavet og Det indiske hav, og er alle direkte utrydningstruet. Disse artene er populære i det asiatiske kjøkkenet og trues derfor av lovlig og ulovlig fiske. Ingen av sjøpølse artene som lever i norske farvann er utrydningstruet, men det er under vurdering å verne kjente områder hvor det er store sjøpølsekolonier. Slik at disse områdene ikke blir ødelagt av trålere.
